Kronikk av CC Sibbern, styreleder i XomeOne AS
Det er svært mye positivt å lese i mulighetsstudien som nylig ble lagt frem av Kommunaldepartementet, men det er flere viktige spørsmål som ikke er adressert. Kanskje det viktigste av dem er hvordan små og mellomstore bedrifter skal bli en integrert del av morgendagens VA-løsninger.
Jeg er svært fornøyd med at gravefrie løsninger er gitt mye plass i mulighetsstudien. Gravefrie metoder, også kalt NoDig, er nærmest presentert som en nyhet i mulighetsstudien, og intet kunne jo vært lenger fra sannheten. Teknologien har vært i bruk siden 1970-tallet, og det er rom for fortsatt vekst for firmaer som spesialiser seg på denne teknologien. Vi har noen riktig dyktige norske og danske aktører på dette området i Norge. Disse har et betydelig videre vokstpotensiale, men dessverre er det for få fra Sverige. Markedet preges av mangel på tilstrekkelig antall nasjonale aktører til at det gir et fungerende konkurransebilde. På sikt er ikke dette optimalt for noen, ei heller for de som er størst. Videre er det en åpenbar utfordring for rekruttering og investeringsvilje at mesteparten av teknologien ikke er representert i egne fagbrev Da faller mange NoDig-aktører utenom – eller må operere på unntaksordninger – når de skal møte nasjonale krav og/eller intensjoner ved for eksempel lærlingeordninger. Det er mange spennende sider ved NoDig, men flere av løsningene er passert veldig lett i mulighetsstudien. Det virker som om mye av materialet er plukket fra boken «ABC for gravefri fremtid», en bok som kom til under min tid som leder for firmaet Olimb. Det er tross alt en stund siden, og det finnes mye nytt å hente. Det er likevel ikke dette som bekymrer meg mest:
[caption id="attachment_7007" align="alignnone" width="300"]
CC Sibbern, Styreleder, XomeOne AS
SMB-bedriftene
Dersom det skal være praktisk mulig å gjennomføre en så omfattende fornyelse av VA-systemene som det trengs i Norge og resten av Europa, er vi nødt til å inkludere små og mellomstore bedrifter på en helt annen måte enn det som er tilfellet i dag. Prosjektene har blitt alt for store til at SMB-bedriftene kan være med, samtidig som lovgivningen blokkerer for de arbeidsfellesskap som vil være nødvendige i fremtiden. Nødvendige fordi prosjektene faktisk må bli enda større enn de er i dag. Ett innlysende eksempel er bedrifter som kanskje er rigget for oppdrag med en størrelsesorden på la oss si 1-4 millioner kroner, de vil aldri i verden tørre å legge inn et anbud på et prosjekt som er på 20 millioner. Om man isteden tenker seg at 3-4 lokale bedrifter hadde gått sammen om det omtalte prosjektet på 20 millioner, kan dette fort vise seg forbudt med hensyn til konkurranselovgivningen Men dersom utenlandske firmaer gjør det samme, rammes dessverre ikke disse alltid av samme lovgivning. Dette er helt håpløst, og man er nødt til å finne en løsning på det.
Vi har i dag et bærekraftfokus som blir stadig sterkere både i Europa og her i landet. Da blir det helt meningsløst å ende opp med å la italienske, baltiske eller spanske selskaper gjennomføre store prosjekter i Smøla, Ballangen eller Hokksund. Det skader det norske arbeidsmarkedet, og vi taper kompetanse. Vi burde gjøre det motsatte; satse for å øke kompetanse og kapasitet, for etterslepet er allerede på grensen til umulig å ta igjen. Det vet enhver entreprenør. Derfor er jeg også kritisk at dette ikke ble sendt ut til et utvalg entreprenører for kvalitetssikring, siden det er de som vet hvor skoen trykker. Dette siste er da også noe vi på det sterkeste anbefalte når vi initierte denne studien overfor departementene.
Optimalisering
Vi må se på mulige løsninger av fremtidige prosjekter og finne praktiske metoder som vil optimalisere ledningseiernes innkjøp. Det er, som mulighetsstudien også peker på, ingen tvil om at ledningseierne ønsker seg mer innkjøpskompetanse. De søker en metodikk som kan optimalisere innkjøpene deres. I mitt nettverk har vi noen riktig gode løsningsforslag til dette, og dette, og arbeider nå med å sette i gang piloter i flere kommuner for å teste dette ut i praksis. Det er viktig å teste forskjellige løsninger, slik at vi er sikre på at det vi gjør er optimalt. Vi XomeOne AS har sett på en del andre bransjer og hvordan disse har møtt tilsvarende utfordringer, og det synes klart at det viktigste er hvordan bestillerkompetansen kommer til uttrykk i anbud. Alle vet at entreprenørene presser prisene helt i bunnen, for så å tjene inn marginene sine på tillegg og avvik. Dette kan rett og slett ikke fortsette, fordi det ikke er bærekraftig. Vi står overfor enorme uløste oppgaver innen VA-sektoren. Disse lar seg rett og slett ikke løse uten at vi får til en langt mer optimalisert prosess enn det som praktiseres i dag. Og skal vi få til det, kan vi ikke legge ut anbud på 300 meter rørledning, 4 kummer eller hva det måtte være. Man må i stedet se på større og mer sammensatte oppdrag som kan sikre bedre logistikk og lønnsomhetsmål. Gjerne bransjeoverskridende og der alle impliserte har samme faktiske mål i det samme prosjektet. I dag teller noen timer, noen teller prosenter og noen teller meter. Det er ikke optimalt.
Vi må se på mulige løsninger av fremtidige prosjekter og finne praktiske metoder som vil optimalisere ledningseiernes innkjøp.
Ikke bare Norge
Dette gjelder ikke bare i Norge. Vi ser for oss et felles svensk/norsk marked, men det er sterke utfordrere her, både fra Spania, Holland og Baltikum. Dessuten har vi altså noen konstellasjoner som framstår som «heilnorske», men som er langt fra akkurat det. Det er som nevnt betenkelig med store, nær sagt monopolistiske konstellasjoner. Både spesialisering, patentering, høye terskelkostnader og alt for liten bestillerkompetanse skaper liten grobunn for SMB-bedriftene lokalt. Det er også betenkelig ut fra et politisk ståsted. Selv om det nå etableres et kompetansesenter på Ås som er særdeles velkomment, vil det ta mange år før dette har ledet frem til de nye fagbrevene som er påkrevet. Dette medfører at de som skal inn på et slik marked, være seg det er finans og/eller teknikk, må gis anledning til «learning by doing». Læring av feil og mistak må prioriteres gjennom innovativ anskaffelse og tilrettelegging. Dette krever et helikopterperspektiv og anerkjennelse av levetidskostnader som kun ledningseierne kan gjøre og som våre folkevalgte kan prioritere.
Samarbeide
Man kan lett risikere å rive grunnlaget vekk under SMB-bedriftene dersom situasjonen umuliggjør at lokale bedrifter får delta på - eller eie - disse oppdragene i mye større utstrekning. De må, gjennom samarbeide, utvikle den nødvendige kompetanse og kapasitet for å løse de oppgavene som ligger foran oss. Dette er beskrevet i artikkelen "miljøskadelig mangel på penger og innovasjon" av kollega Charlotte Løvstad Asskildt. De mindre bedriftene må gis mulighet til også å utvikle seg, skaffe seg erfaring gjennom å prøve og feile, men innenfor et trygt nettverk av risk management hos ledningseierne. SMB-bedriftene er selve ryggraden i næringslivet vårt og samarbeide må til om vi skal løse de store oppgavene. Samtidig er jeg overbevist om at de fleste etterhvert også innser at entreprenørene må ha større sikkerhet for gode marginer for å løse fremtidige oppgaver: De må kunne investere i stadig grønnere produksjonsteknologi, samtidig som de må drive økonomisk sunt for å sikre arbeidsplassene. Får vi til det, vil også mange av forutsetningene i mulighetsstudien som angår det utførende leddet falle på plass. Det er bra, for jeg er ganske sikker på at den vil komme til å bli brukt flittig i årene som kommer. Da er det viktig at vi sikrer de mindre entreprenørenes plass i fremtidens VA-bransje.
